Allerede sommeren 2018 var vi så bestemt på at seilbåt skulle det bli et av de nærmeste årene. Jeg meldte meg derfor på et tredagers seilkurs for nybegynnere, i regi av Oslo Seilskole. Men datoene for kurset var litt flytende, og det skulle passe for alle kursdeltakerne pluss instruktør, så første året ble det avlyst på alle datoer som passet. Året etter hadde jeg for mye å forholde meg til jobb og fant heller ingen passende tid. Også i år begynte jeg å skyve på kursdatoene, men så fant vi Tonic og da var det plutselig enkelt å finne tid.

Første og tredje dag av seilkurset bestod av litt seilteori og mye praksis. Instruktøren hadde kun overoppsyn og gav oss oppgaver, seilingen måtte vi deltakere gjøre selv. Vi var fire stykker som tok kurset og rullerte på rollene som styrmann, navigatør og ansvarlig for seilene. Selv om jeg hadde lest meg til det meste av teorien på forhånd, var det veldig nyttig å få testet dette ut i praksis, med en erfaren som korrigerte der man hadde forstått teorien helt feil…

Men det var dag to, havnemanøvrering, som virkelig var gull verdt! Uken før første kursdag hadde vi hatt vår første tur med Tonic. Kun en liten rundttur fra den midlertidige båtplassen vår på Sildeberget. De faste fortøyningene var lagt opp for å bakke inn i båsen, og Cesilie, som den mest erfarne av oss fikk oppgaven… 45 minutter, et stort antall sirkler i havnen, ett knekt flag og en nesten knekt Cesilie senere kom vi oss endelig inn. På seilkurset lærte jeg hvorfor det egentlig aldri kunne gå bra å legge til på den måten med vindretningen vi hadde… Neste gang vi var ute med Tonic hadde jeg skryt så mye til Cesilie om hvordan vi burde gjøre det, at jeg fikk kapteinsrollen dumpet i fanget: Og det gikk helt fint på første forsøk. Vel verdt pengene sine!

En annen hendelse på havnemanøvreringsdelen av seilkurset bør nevnes: Tidlig i kurset så ble en av de andre kursdeltakerne satt til å kjøre rett mot en fortøyd båt. Dette var på Kongen Marina en solfylt dag i juni, så det var riiiimelig mange båter ute. Når vi nærmet oss den andre båten gav intruktøren ordre om å bakke – men ingenting skjedde! Det viste seg at motoren hadde røket og responderte ikke på gass, hverken fremover eller bakover. Jeg, og de fleste uerfarne, hadde nok kjørt rett inn i en båt den dagen, hvis vi ikke hadde klart å slippe dreggen. Men kursinstruktøren demonstrerte en fantastisk ro i en kritisk situasjon og brukte det lille siget vi hadde, sammen med vind skrått bakfra, til å styre unna, finne en ledig plass og plassere båten fint og trygt i en båsen. Imponerende! Og det to tingene jeg satt igjen med som viktigst etter kurset var rett os slett:Behold roen og planlegg etter vinden!