Vi er jo blitt litt mer avslappet. Nå legger vi tross alt to sesonger bak oss og starter på den tredje! Men i kombinasjon av at ett arbeidsnarkoman ikke får stilt opp hverken på vinterklargjøring eller vårklargjøring så hviler det litt mye på den andre.
Vår erfaring i år:
det er godt å være to hoder
det er dumt å la vann stå i vannkjelen i 6 mnd
det er enda dummere å la 6 cola stå i kjølebrønn når du ikke har varme på gjennom vinteren…
toalett kan få frostskade (toalett på båt er noe driit)
bommen må være av når kranfører monterer den av
man burde ta seg tid til å rydde i tørrvarene du tar med hjem og ikke la de stå i kjelleren…
Kompass kan lekke av foreløpige ukjente årsaker
sett av vårpussedager i kalenderen på linje med møter og tannlegetime!
Ellers ser vi jo at vi ved start av sesongen står alle de små tingene vi skulle gjøre noe med i løpet av sesongen i fjor, på lista igjen for i år! Det er utrolig hvor fort man glemmer knotten som skulle vært limt, knaggen man trenger i cabinen, dekslet som hadde gjort hullet pent, metallet som skulle vært pusset…eller enda verre: hele toppen av båten som skulle vært rubbet og polert!!
Men: Nytt år, ny sesong og nye muligheter!
Hvordan tette et hull?!Nå vet vi at kompass er fylt med olje. Vi vet ikke hvorfor det lekker og om vi bør kjøpe nytt.
Båten vår er en salig blanding av hobby, mestring og samhold i familien. Og alt sammen gir oss en god følelse! Første tur ut gikk til Skjærhalden og vi gledet oss etter vårpuss, båtplassutfordringer og en lang vinter med mange restriksjoner.
Vi trener fremdeles på avreise og etter denne helgen lurer vi på om vi er kommet lenger i seiling enn i avreise. Sent som det ble bekymret vi oss for mangel på dagslys når vi kommer frem, men heldigvis var det lysere lenger enn vi fryktet. I gjestehavna i Skjærhalden fikk vi god hjelp til å legge til av to seilbåter vi klemte oss i mellom. Vi trives godt i Skjærhalden og siden vi kom så sent ble vi der begge netter. Seilerne ved siden av oss delte gledelig på sine erfaringer og begeistringer for både seiling og båt, og hjalp oss også med å få på plass forseilet som var tatt ned for vinteren.
Ungene løp i land etter is og lørdag leide vi sykler for en liten rundtur på Kirkeøy. Men Søndag ble et ekstra høydepunkt, da satte vi kursen mot åpent hav og heiste seilene.
Vi var selvfølgelig spente på om alt virket som det skulle og om vi husket hvordan vi gjorde dette. Før avreise fra Grimsøy marine (der vi var i vinteropplag) fikk vi utført riggsjekk hos MK Båt, så riggen var vi i alle fall trygg på. Seilekunnskapene så også ut til å være der så det tok ikke lang tid før vi var oppe i 6-7 knop! Vi vurderte å runde rundt Tisler men det ble litt for langt så vi snudde og seilet en kortere rute.
På vei inn bak Hvalerøyene prøvde vi oss på noe nytt – vi seilet med vinden rett i ryggen. Torstein hentet frem kunnskap opparbeidet på kurs og vi satte seilene i spri med platt lens og jib preventer. Da står de to seilene ut til hver sin side og storseilet festes med preventer for å forsikre oss om at ikke bommen kommer i full fart over til den andre siden! Det gikk sakte, men det var veldig koselig. Og så ga det oss et utgangspunkt for å forske videre på hva som er beste løsning for å seile med vind i ryggen. Nå er mannen i full gang med å planlegge når vi kan kjøpe oss en Gennaker og vi har fått tips om at det antagelig går fortere å krysse så lenge vi ikke har dette ekstra seilet.
Vi rundet av dagen med å legge oss på svai – mer om dette skal jeg innom senere, her er nemlig min verden snudd på hodet sammelignet med andre seilere!
Ser vi tilbake på denne helgen kjenner vi på både mestring og samhold i familien. Vi har byttet roller og engasjert oss i nye oppgaver under seilaset og jeg tror det har gått et lys opp for både den ene og den andre. Vi gleder oss allerede nå til neste tur!
Helt siden jul har vi stresset litt med vårpussen – når starter man egentlig? – når settes båten på vannet? – hva skal vi egentlig gjøre og hvor lang tid tar det?!
Gjennom ulike fora har vi merket oss at for noen varer båtsesongen hele året og at mange starter vedlikeholdet før minusgradene har sluppet taket. Men vi måtte konkludere med at det også er helt vanlig å starte etter påske. Og at sjøsetting er innafor i starten av mai. Men allikevel klarte vi ikke å slappe helt av siden vi ikke har oversikt over hvor tidkrevende og hvor omfattende denne litt mystiske vårpussen egentlig er…
Vi startet med å se noen Youtube-videoer fra Jotun om hvordan man polerer båt. Underveis noterte vi på en innkjøpsliste slik at vi fikk kjøpt inn alt vi trengte før påske. «Det kunne jo hende at været slo til og vi ville starte litt før.»
Så laget vi et overslag over de ulike arbeidsprosessene i antall timer og arbeidsdager:
Dag 1) Fjerne presenning. Få oversikt. Snakke med marinaen. Eventuelt fylle vann på tanken (for lettere tilgang hvis det er kø på vannslangen)
På hjemmebane: Vaske tauene i vaskemaskinen (i putevar/tøypose)
Dag 2) Vaske ned båten. Polere skroget, side 1
Dag 3) Polere skroget, side 2. Rubbe plastlisten på hekken, og polere. Starte skraping av løst bunnstoff.
På hjemmebane: Vaske og impregnere sprayhood
Dag 4) Vokse begge skrogsider. Pusse ned bunnstoff, male bunnstoff på båten.
På hjemmebane: Vaske og impregnere kalesjen.
Dag 5) Pusse propell, klargjøre for sjøsetting
Dag 6) Sjøsetting. Flytte båten til båtplass.
Dag 7) Rubbe resten av båten, polere
Dag 8) Vokse båten. Montere solcellepanel.
Listen måtte redigeres etterhvert – ting som tok mer tid enn ventet var den første turen hvor «alt mulig rart» dukket opp som måtte gjøres eller tenkes på. Så klarte vi å hente poleringsråd hos den råeste båtpusseren i havna og slet lenge med å leve opp til hans råd. Konkluderte til slutt med at det ikke var nødvendig og gikk for en enklere løsning. Men da hadde vi brukt noen timer..!
Når vi var igjennom den første kløningen konkluderte vi med følgende:
Valgte Jotun produkter. Det føltes trygt siden vi ikke hadde annen erfaring.
Vasket først hele båten med båtvask. Det var fantastisk å ha høytrykkspyler til denne jobben!
Konkluderte med at det ikke var nødvendig med rubbing på skroget, men prøver det på toppen av båten da den er mye mattere. Den råeste båtpusseren i havna var redd for at Jotun sin rubbing ikke var skarp nok og det fikk han rett i. Vi fikk ikke noe bedre resultat av rubbingen enn av polishen- polishen renset godt nok.
Polerte skroget med maskin (Kjøpe ny: neste gang velger vi batteridrevet (Veldig fornøyd med pappa sin fra Ryobi med stort batteri) så kan vi ha den med oss i båten i perioder. De fleste maskiner er sikkert bedre enn å polere for hånd, men vi valgte en Bilextra anbefale i mellomsjiktet. Kan i ettertid ikke si om det var bra eller ikke…) 5 erter polish på første gang, polerte 50 cm skråg til passe glans og tørket eventuelt overskytende av med mikrofiberklut. Hadde ikke like mye polish på de neste 50 cm.
Voksing påføres for hånd og pusses av med poleringsklut.
Drev og propell skal IKKE ha bunnstoff på, men drevspray (fremdeles litt forskning gjenstår)
Propellen pusses best med drill og stålskrubb. Hadde så litt metallpolish på en pusseskive for å gjøre den helt blank.
Handleliste:
Poleringsmaskin, lammeullspadder, poleringspadder (hard og mykere), Båtvask, Rubbing, Polish, Voks, drevspray, metallpolish, textilecleaner, impregnering, mikrofiberkluter (1 kg), poleringskluter, vaskebøtte, ekstra hageslange, kobling til hageslange og «Y» til hageslange (så vi kan dele vann med andre), søppelposer, tørkeruller, engangshansker, åndedrettsvern, ev. beskyttelsesdrakt, maskeringstape, malingsrulle med rullekar og håndtak, rørepinne, pussepapir, pussekloss, eventuelt pussemaskin, stålbørste og pusseskive til montering på drill. Trappestige. Godt med bakevarer og drikke med sukker.
Det er ikke sikkert båtpussen behøver å være like omfattende til neste år. Bunnstoff kan mulig holde i 2 sesonger. Polering kan det være vi klarer å holde litt vedlike underveis.
I tillegg har vi bestilt riggsjekk fra MK Båt ved Grimsøy marina. Dette koster 3.500,- og føles trygt nå når vi er helt nybegynnere. Han skal i tillegg bytte tauet til akterstaget som er blitt stygt etter noen år ute i vær og vind.
Vi var så heldig å treffe på Martin Kamperhaug (MK Båt) på brygga den ene dagen vi drev med båtpussen. Han hadde dagen før seilt en av kongens tidligere seilbåter som skal til restaurering, og han ønsket oss «velkommen hjem» da jeg fortalte at dette var vår første seilbåt!
Ferieturen gjennomføres med en liten uro. Hvor hører egentlig Tonic hjemme nå gjennom Coronna? Vi staret ferien med å forlate båtplassen hvor båten har hatt tilhold i tre år. På Sildeberget Marina fikk vi en måned og litt av tidligere eier før feriestart. Første juli forlot vi plassen og dro ut på vårt første store eventyr. Båtplass i Strømstad var sikret før vi kjøpte båt. Men å legge båten der vil være det samme som å avslutte båtsesongen. Vi får ti dager i karantene hvis vi oppholder oss i denne delen av Sverige.
En tom båtplass i Strømstad
Ettersom dagene gikk myknet regjeringen opp om reglene, men området Strømstad er i har dessverre for mange smittede pr 100’ innbyggere. Så vi grubler mye langs kysten. Onkel Bjørn kunne bistå med en kontakt i Skienselva. Et par andre muligheter kunne også by seg, men mest av alt ønsket vi oss til andre siden av fjorden og litt kortere kjøretur med bil til båt. finn.no kunne by på en plass i Skjærhalden og det hørstes ut som en god løsning. Vi bestemte oss for å leie en midlertidig plass. Så midt i ferien vår forhandlet vi om pris og sikret oss en plass for en periode. Trodde vi. Noen dager etter kom det melding om at eier ikke hadde rett til å leie ut plassen. Og vi hadde allerede overført pengene. Da vi i tillegg fikk beskjed om at feil kontonummer var oppgitt ble det litt for spennende. Men heldigvis stod pengene tilbake på konto noen dager senere.
På brygga i Valle rubbet vi ned hekken og klargjorde for navn. Vi hadde bestilt Tonic sitt navn i gull under hastverk før ferien og klistremerkene viste seg å være litt store. Men det var nok plass bak og etter et godt glass vin en kveld etter at ungene hadde lagt seg begynte vi å måle opp. Vi festet bokstavene så rett øyet kunne måle og beundret verket fra bryggen. Pratsomme som folk på brygger kan være måtte vi fortelle om navnet til de første som passerte. Men det var ikke «Tonic» som gjorde folk interessert. Det var det som stod under: «Strømstad». Det var nesten som at vi kunne se at de måtte tenke. «Var vi kommet rett fra Sverige?», «Hadde vi vært i karantene?» «Reiser vi ut og inn fra Sverige?»… Så det var hjemmehavn som ble isbryter og snakkisen på brygga. På flere brygger viste det seg.
Båt med navn og hjemmehavn
Etter nye runder på finn.no ble Halden vårt nye tilholdssted og vi krysset Oslofjorden for seil og var igjen på ville veier. Men først ble båten døpt i Champagne på fasjonable Tjøme og Havna Hotel etter noen glass med Gin & Tonic med reisefølget.
På vei til Danmark for seil, men skal egentlig til Risør.
Turen mellom Portør og Risør er ikke lang. Men vi skulle ha opp seilene. Og vi skulle seile tross en vind på 2 meter per sekund. Så når reisefølget plutselig måtte heise dreggen litt tidligere enn planlagt så raste de forbi oss og var i Risør omtrent før vi hadde heist seilene. Og der plasket vi rundt i Skagerakk i 2 knop. På grunn av bølger var det litt mer utfordrende å styre etter vinden og Torstein måtte stramme og justere og så var vi putselig ute av kurs… Litt stresset over å få båtplass i Risør var det litt vanskelig å akseptere at vi var på vei til Danmark. Så etter litt mye armer og bein dro vi seilene inn og startet motoren.
Forseil og storseil på vei opp. Vinsjing og rot i tauene.
På vei inn i Risør kunne vi nyte utsikt til vakre hvite hus og masse båter i aktivitet. Reisefølget hadde sikret seg plass helt innerst i hjørnet i havnen og vi la oss på utsiden av flytebryggen utenpå en annen seilbåt. Erik i reisefølget mente vi kunne vente der til det ble ledig inne i havnen. Vi mente det var utrolig deilig bare å få knytt tauet fast i noe og var beredt på å bli der. Folkene i seilbåten innefor var veldig hyggelig og for å få slippe styret inne i havnen kunne vi jo leve med bølger og skvulp fra ferger og andre båter tenkte vi. Erik var ikke enig.
Folkene som hadde lagt seg utenpå reisefølget sin båt var også veldig hyggelige. Så hyggelige at de kunne flytte seg og gi sin plass til oss når anledningen bød seg et annet sted på bryggen. Og de heiet sammen med Erik for at vi skulle komme inn i havnen. Torstein ropte «kast loss» og da var det bare å gjøre det! Vi hadde ikke engang rundet bryggen før jeg innså at Torstein hadde full kontroll. Der stod jeg fremst på piggen med et tau i hånden og tårene kom trillende! Her var vi på vei inn i en av Norges mest trafikerte havner på denne tiden av året. Og vi skulle innerst i havnen til en hjørneplass innimellom der båt på båt lå utenpå hverandre. Torstein manøvrerte Tonic med den største trygghet og jeg bare stod der og gråt av lykke og lettelse over at dette klarer vi faktisk! Mitt største marerit for båtlivet var i ferd med å bli noe jeg ikke lenger trenger å grue meg til!
Risør havn
De glade sørlendinger i nabobåtene og Erik behøvde ikke å anstrenge seg nevneverdig. De tok i mot tau og dro oss på plass, men æren skal kaptein Torstein ha som med slik eleganse plasserte båten vår akkurat dit den skulle. Og i dagene som fulgte gruet jeg meg nesten ikke en eneste gang til vi skulle få båten ut igjen heller.
Risørflekken
Glade sørlendinger, en vakker havn og det faktum at det ble et lite slektsstevne her gjorde at vi tar med oss gode minner fra Risør. Ferskt brød fra bakeriet hver morgen, middag hos onkel Bjørn i hans sommerhus sammen med mine foreldre og tantebarn, tur til flekken og badevann og litt interiørshopping gjorde følelsen av sommer ekstra bra.
Klara på vei bort i den gamle delen av Risør havn.
I en tidligere havn møtte vi på en koselig mann fra Rogaland. De hadde kjørt båt fra Sandnes, besøkt Telemarkskanalen og nå var de havnet i en nydelig uthavn med oss. Han er den typen som spretter av båten for å ta i mot alle og deler gjerne av sin mangeårige erfaring på sjøen. Båten hans skinte i solen. Så da han en ettermiddag stod der og polerte spurte jeg han om noen tips. Det var to typer jobber man gjør på en båt, fikk jeg vite. Den hvor du rubber helt til bunnen og bygger opp, og den hvor du vedlikeholder over tid, frem til du må gjøre den grundige jobben om igjen. Jeg nevnte at vi syntes båten vår var fin, men at vi etterhvert som dagene gikk kunne se at det var på tide med litt polish. Da snudde han seg mot båten vår og sa: «den skinner jo ikke akkurat…». Den frasen ble med meg de neste dagene.
Vi begynte med å rubbe litt på en flekk. En nabodame i en annen båt ga meg en vidunder-svamp som også gjorde sitt. Og så ble jeg bitt av basillen. Men vi innså fort at dette ble en stor jobb! Så jeg ringte mamma og med pappa i bakgrunnen kunne de fortelle at dette var en jobb vi må gjøre med maskin og helst når vi ligger på land. Men vi fikk tatt litt godt i cockpit og bak på hekken. Båten skulle døpes og dermed måtte underlaget bak være klargjort for navnet. Og det var da en helt ordinær Barvaria fra 2001 ble en snakkis på brygga…
Polere båt eller bare slappe av?
Logg:
Dato: 10. juli 2020
Klokkeslett avreise og ankomst: 08:30 og 12:00
Turområde: Valle i Telemark, via Kreppa og Kragerø til Nye Portør
Værprognose: Skyfri himmel, 3-5 m/s
Drivstoffnivå: Fortsatt så godt som fullt
Motortimer: …
Seiltimer: 0
Generelt om turen: Veldig koselig tur for motor, mye fint å se på.
Så gikk turen videre til Portør. Her skulle vi endelig treffe Linn og Erik. Fra følget vårt ble det meldt om sjøsyke og tøffe bølger. Mens vi fikk en idyllisk reise gjennom Kreppa.
Portør i Telemark Fra vakthuset på høyeste punkt
Før vi reiste på ferie fikk vi høre historier om «beryktede» Rognsfjorden og Rakke. Her kan det bli skikkelig ubehagelig når vinden treffer riktig. Vi fikk høre om tante Vesla som kunne ligge nede på dørken og grine i frykt over Rognsfjorden. Hun var ikke spesielt glad i mye sjø. Linn har arvet noe av dette. Så Erik snudde på vei ut i Oslofjorden fra Tønsberg første dagen, det ble for mye sjø for en liten familie. Men de fant seg en hyggelig havn og tre retters middag, så på sjøen kan store bølger snus til noe ekstra hyggelig også!
For vår del hadde været løyet nok og noen båter gikk allerede dagen før. Etter tidlig avreise rapporterte reisefølget vårt om en gutt som kastet opp hele turen. Noen dager før hadde vi hatt en koselig tur over samme sted. Været har stor betydning for oppplevelsen på sjøen.
På vår side av fjorden kunne vi gå innaskjærs og vi valgte Kreppa på vei til Portør. Hint fra noen foreldre hentet opp gamle minner og begge barna ble dratt opp på dekk for turopplevelsen. (Barn som koser seg veldig nede i kabinen, selv på tur.) Kreppa er en kanal som går mellom to øyer og et par steder er det så trangt at det kan være vanskelig for to båter å møtes.
Kreppa på vei fra Valle til Kragerø
Etter å ha passert Kragerø satte vi kursen ut mot Portør og orienterte oss for om vi skulle ligge i gamle eller nye Portør. Været lovet godt så vi fant oss en holme rett ved havgapet. Vi planla selvfølgelig for hvordan vi skulle ligge i forhold til vind, og som vanlig ble det ikke som vi planla og båten vred seg i en retning vi ikke hadde foutsett.
Men den ekstra dreggen vi skulle legge ut for å være ekstra trygg den fikk ganske snart et annet oppdrag. Gleden var stor når vi endelig fikk øye på reisefølget. Med en relativt hurtiggående båt tok det ikke lang tid og vi stod klare til å ta i mot dem. Men med skikkelig dreggproblemer måtte Torstein og Klara kjøre Titanic ut til dem og levere ekstradreggen. Etter timer med forsøk på reparasjon var vinsj og dregg enda ikke samarbeidsvillig og venner av reisefølget ble invitert for ekstra støtte. To kompiser med hver sin datter var på vei nordover igjen og tok en natt ved holmen med oss. På den måten fikk vi enda en dregg i vannet og vi støttet hverandre.
Ei fiskeskøyte passerer
Kvelden ble veldig hyggelig med grilling på svaberget og vin i solnedgang. Dagen etter ble Portør utforsket via Jolletur inn til Fred’s brygge. En god gammeldags kiosk som nå drives av andre generasjon. Herfra gikk vi på bena til utkikkstårnet med nydelig utsikt ut mot havet. Minner om bading, krabbefiske, «råning» med gummijolle, nye lekekamerater og hyggelige folk i nabobåten tar vi med oss fra Portør.
Og så må man huske på at når man drar tidlig og røsker i dreggen til nabobåten, så må kansje de dra tidlig også…
Logg:
Dato: 7. juli 2020
Klokkeslett avreise og ankomst: 08:00 og …
Turområde: Valle i Telemark, via Kreppa og Kragerø til Nye Portør
Værprognose: Skyfri himmel, 3-5 m/s
Drivstoffnivå: Fortsatt så godt som fullt
Motortimer: …
Seiltimer: 0
Generelt om turen: Veldig koselig tur for motor, mye fint å se på.
Det er ikke så greit når en uvanlig storm blåser inn over landet allerede i vår første ferieuke på sjøen. Da blir man nødt til å forholde seg til den. Det er heller ikke så greit når du har 17 ting på lista du så gjerne skulle gjort før ferien, men alle oppgavene blir med deg ut til havs og på ferie. Klarer vi å gjøre disse tingene innimellom samtidig som vi bevarer feriefølelsen?
Flere på tur tidlig om morgenen Helgeroa
Skifte et slitent motorfeste, reparere ankevinsjen, sette på dørhasper, tilpasse ny overmadrass, skifte alle pærer til LED, sette på strikk-fester på kalesjen, løsne rattet, skifte stikkontakt, tette luker og smøre opp dømannsknappen på påhengsmotoren. Det er bare å innse det med en gang: har man båt er båten hobbyen og det er med stor fordel at vi syntes det er koselig med små prosjekter. Og at vi takler noen store prosjekter også. Alle vi prater med sier det; det er alltid noen ting som må fikses på båt. Men vi må vel også innrømme at vi blir mer og mer avslappet til disse tingene jo lenger inn i ferien vi kommer. En egen liste i appen trello.com gjør at vi holder oversikt og ikke glemmer dem i allefall…
Skal skiftes ut med en dørhasp Kalesjestrikk
Denne form for sommerferie handler også veldig mye om å leve med været. Været avgjør når vi skal reise, hva vi skal gjøre, hvor lenge vi skal bli og når vi ikke kommer videre. Vi sjekker appene windy.com og yr.no flittig og ofte flere ganger om dagen. Så styrer vi dagen og dagene etter siste værmelding.
Vi var i forkant av ferien ikke helt forberedt på storm. «Svært uvanlig» meldte alle media sommeren 2020. I alle kanaler ble vi advart mot å være på sjøen. Siden vi er å anse som nybegynnere forberedte vi oss tidlig og bestemte oss for å finne en brygge for anledningen (ikke ligge i uthavn). Valle er en flott marina i Telemark vi har besøkt tidligere med bil og som vi har fått anbefalt av flere. Vi satte oss med Havneguiden, en spiralinnbundet bok med oversikt over alle havner. Over et glass vin diskuterte vi alle potensielle bryggeplasser vi kunne måtte inn i og hvordan vi skulle manøvrere i forhold til vind. Vi kastet loss tidlig på morgenen mens ungene fremdeles sov. Denne sommeren er det meldt kaos i alle havner og du må være tidlig ute for å få plass. Vi var kansje litt vel tidlig ute… I Valle var det masse ledig plass og en veldig hyggelig havnesjef som tok i mot oss. Torstein bakket fint inn i en stor bås hvor vi kunne knyte oss long-side og hoppe blide og fornøyde i land på brygga. Til ungenes begeistring gikk nettopp denne brygga rett til isbaren! Det ble dermed ikke vanskelig å bli der noen dager mens stormen drev av gårde på utsiden.
Trykt knytt til brygga Sjøbua marina i Valle
Noe av det første vi så at vi ønsket oss til båten var nye fendere. De gamle var tydelig slitt og vi ønsket oss mørke blå fendere til båten. Vi leste oss opp på riktig størrelse og spurte om råd for hvor mange man bør ha. Fendere tar stor plass og det slo oss at mange kjøper nok litt små fendere. Og det å ha for få er tydeligvis et irritasjonsmoment for andre. Altså, kommer du med for få fendere og skal legge inntil en annen båt, så er det ikke sikkert den du legger inntil blir så fornøyd. Han sier det ikke, men når du har godt med fendere så får du ros! Vi kjøpte seks bra store fendere og i tillegg to kjempestore blåser. Blåser er vanskelig å plasserere på båten men elsket i bruk! Når vi nå skulle ligge i storm brukte vi begge blåsene våre, i tillegg til tre fendere, inn mot bryggen. Vi knøt oss fast med fire tau og la de tre andre fenderne ut på den andre siden. Det tok ikke lang tid før en ny og stor seilbåt kom inn i vår doble bås og det knirket langs båtsiden når de presset seg inn med bare centimenter mellomrom mellom båtene. Et meget hyggelig ektepar hilste og vi fikk ros for bra fendring.
I Valle koste vi oss i flere dager. Her finner man dagligvare, restaurant, street food, isbar, interiørbutikk, solbrillebutikk og marina med godt utvalg. Det er godt med mange tilbud når været ikke er så bra. Hele stedet lyser av gjennomtenkte tilbud til de besøkende og alt er flott utført. Vi benyttet vaskemaskiner, toaletter og dusjanlegg som så nytt og rent ut. I Valle gikk vi turer og kjørte Titanic rundt for gøy.
Smak av Valle Restaurant ved Spar sjøbua
Av skipper og kone i nabobåten lærte vi denne gang at vi må ta godt vare på teakbordet vårt. Det koster flesk og litt til å kjøpe et nytt. De kunne også fortelle at ungenes beste minner ble skapt i den lille båten de hadde da. At man ikke trenger stor båt for å være lykkelig! Så fikk vi spurt om metalldingsen som henger fra storseilet skal være sånn. Det skal den.
Samtidig ventet vi på reisefølge. Kusine Linn med mann Erik og barna Martinius og Hans leide seg båt i Tønsberg. De skulle komme over til oss en søndag. Men det var mens stormen raste. Så det ble mange is på oss før vi endelig fikk være sammen.
Komme oss av gårde viser seg å ikke være vår store styrke. Riktignok gikk avreise hjemmefra nesten som planlagt med takboksen fylt til randen. Når vi kom til Herholdt Andersen as i Tønsberg, for å plukke opp seks nye fendere, ba vi om å få dem uten luft. Ungene måtte sitte de siste milene til Bamble med disse på fanget.
Klara og pappa stuer varer
Hjemme hadde vi i dagene før avreise fylt gangen med utstyr vi skulle huske. Verktøy til nødreparasjon, solcellepanel, lyspærer, tau, minidregg, kjetting, øsekar, skokurv, sitteputer og pynteputer, svømmeføtter, maske og snorkel til tre, vannkanne og regntøy. Vi tok med oss termokopper til alle sammen (hyggelig med kakao på overfartene) og drikkeflasker gjør det å få i seg vann i løpet av dagen litt lettere. Å helle fra den store vannkannen byr på visse utfordringer.
Første natten bød på et lite uhell og første dag ble tilbrakt i Brevik med klesvask. Å fylle båten til tre uker sommerferie var i seg selv en liten øvelse og vi ser at vi må bo oss til over litt tid. Når vi valgte tre kabiner valgte vi samtidig bort stueplass, så det henger mye klær på knagger rundt om kring i båten.
Starten av ferien ble en tre dager stresstest av batterikapasitet, vannbeholdning og hvor lenge vi kan fylle septikktanken. Det var en blandet suksess. Etter en og halv dag stoppet kjøleskapet å gå. Da var vi tom for strøm. Vannbeholdningen viste seg å holde i nesten en uke og septikken tømmer vi hver tredje dag. Det var også godt å ha to store kanner med drikkevann når vi først skulle ligge i uthavn i tre døgn.
På Håøya i Porsgrunn er det veldig koselig. Her traff vi en erfaren seiler vi nå følger gjennom sommeren på snapchat. Det herlige på sjøen er at du treffer hyggelige folk som gjerne delre på erfaringene. Sammen gjør vi hverandre tryggere og det blir en kontinuerlig opplæring i sjøvett, kultur, tekniske løsninger og andre erfaringer. Denne gang lærte vi at netting rundt båten er mest for de med små barn, at dreggen kan løftes av selv om den ligger i kryss på havbunnen og heiser vi storseilet litt mens vi går for motor vil båten krenge mindre i sjø.
På Håøya fant vi koselige turveier, men det var morgenbadene vi kommer til å huske aller best.
Henry morgenbader med mamma Badeplattform og badestige
Og hva skal man gjøre før man drar på tur? Sjekk vesten! Redningsselskapet har egen nettside som viser hvor enkelt det er. Har du oppblåsbar vest skal utløsermekanismen skiftes hvert andre år. Sjekk vesten her…
Ps! Båten kledde de nye fenderne! God sommer!
Nye fendere fra Herholdt Andersen og Polyform
Logg:
Sildeberget til Håøya
Dato: 1. juli 2020
Klokkeslett avreise og ankomst: 14:00 og 15:42
Turområde: Sildeberget, ut Frierfjorden forbi Stathelle og gjennom Kalven. Langgangsfjorden til Håøya.
Værprognose: Skyfri himmel, 3-5 m/s
Drivstoffnivå: Så godt som fullt
Motortimer: 2,5
Seiltimer: 0
Generelt om turen: Rolig ettermiddagstur og god plass i havnen. Fikk hjelp til å finne plass av hyggelige Rogalendinger.
Kapteinslua kastes frem og tilbake på båten. Det er ingen som har mest lyst på den. Likestilling har alltid stått sterkt i vårt forhold, men med mange meninger er ofte Cesilie kaptein i livet vårt.
Cesilie Sæbø til rors på Titanic Bavaria 34 Cruiser, i Helly Hansen flytevest
Sannheten er at jeg, Cesilie, sliter med nervøsitet. Det harmonerer dårlig med jobben som daglig leder i egen bedrift. Men siden nervøsiteten har fulgt meg fra jeg var liten har jeg lært å utvikle strategier for å unngå noe av ubehaget og dermed utviklet en rekke egenskaper som passer nettopp i en lederjobb!
Men denne nervøsiteten kommer veldig til overflaten når båten skal legges til brygge. Med trangt om plassen, vind som tar båten, dregger på kryss og tvers og noen lekre dyre yachter langs bryggen, da kan jeg ikke tenke meg noe verre enn å skape oppstandelse og kaos eller å skade en annen båt. Jo nærmere havnen vi kommer jo mer øker klumpen i magen.
Torstein håndterer usikkerheten litt bedre. Men lenge var han helt uten erfaring og det falt meg helt naturlig å ta roret med den erfaringen jeg hadde med meg. Ubehaget ved å være nervøs har jeg for lengst bestemt meg for at jeg må leve med hvis vi skal kommer fremover i livet. Det er jo så utrolig mye vi har lyst til å gjøre!
Etter første turen vår skulle jeg bakke båten inn på bryggeplassen. Jeg brukte 45 minutter og 12 forsøk (!). Dagen Torstein tok roret og la båten til på første forsøk var et stort øyeblikk for meg. Han hadde nyervervet kunnskap fra kurs og lært hvordan seilbåten reagerer annerledes fra motorbåt. Tanken på at jeg ikke skulle stå alene om de vanskelige manøvreringene gjorde meg så utrolig lettet at hele båtlivet fikk et nytt perspektiv. Og jeg kastet umiddelbart kapteinsluen til han!
Denne uken deltok jeg og Klara i Redningsselskapet sin Instagram-konkurranse om en flytevest. Kampanjen deres er nettopp #taroretjenter
På tross av nervøsiteten vil jeg absolutt oppfordre til å ta roret jenter! Det er så mye glede i å styre båten og mestringsfølelse og stolthet i etterkant er uvurdelig. Men det er veldig godt å være to!
Redningsselskapet arrangerer kurs for jenter: ta roret jenter!
Andre gang vi reiser nedover til båten fikk vi kjenne på hva avstanden til båten gjør med helgen. Vi fikk også erfare hva som kan gå skikkelig galt og hva seilkurs kan gjøre med selvtilliten!
Når man har en jobb som også inkluderer annenhver lørdag blir nettopp helgen ekstra verdifull og stengingen av ett løp i Vålerengatunnellen gjorde at vi ankom båten meget sent. Vi tilbrakte derfor første natten ved bryggen.
Lørdag morgen ønsket vi oss tidlig av gårde, og etter fylling av to store nye blåser (sånne fendere som ser ut som bøyer), gjorde vi oss klar til å kaste loss. Men når vi slo på sikringene før start kom det en voldsom lyd fra baugen! Før vi rakk å summe oss hadde en kortslutning i vinsjen til dreggen gjort at vinsjen startet. Siden den var festet med sikring rev vinsjen seg løs fra festene nede i brønnen og stoppet ikke å gå før den landet nede i bunnen av brønnen. Med voldsom kraft var nå festet og hengsel på luken revet av. Det så både kostbart og håpløst ut og vi holdt på å miste motet.
Ankervinsj med kortslutning i baugen
Men etter å ha konkludert med at vi kan leve med én dregg fikk vi ristet det nok av oss til at vi klarte å komme oss av gårde. Også denne dagen bød på nydelig vær og ut Langsundfjorden heiste vi begge seilene og fikk god fart på båten! Med selvtilliten på topp fant vi veien til Paradisbukten på Håøya utenfor Helgeroa hvor vi har vært en gang før i annen båt. I nydelig vær var naturhavnen velfylt og vi takket gledelig ja til en ensom plass på utsiden hvor vi la til longside (festet langs siden og ikke med dregg). Med Torstein sine nye erfaringer fra seilkurs tok han over roret fra en litt overnervøs Cesilie, bakket rolig til riktig posisjon og la til longside. Det vil si, vi gjorde noen forsøk før vi knakk koden og fikk festet oss i boltene langs fjellveggen. Heldigvis var det rolige vindforhold slik at nybegynnere som oss kunne kløne litt uten dramatikk.
Her i Paradisbukta var det bare en liten rotur inn til sandstranden og vi kunne nyte et glass rødvin på dekk mens feststemte ungdommer kjørte musikk fra båten mens de passerte. Ungene inviterte til bading på sandstranden og vi kunne beundre to barn som var langt flinkere til å svømme enn vi kunne huske fra forrige sommer. Takk til skolen som driver svømmeopplæring!
Tilbake til marinaen dagen etter bakket Torstein inn i båsen vår som en helt og klarte det perfekt på første forsøk. Aldri har Cesilie beundret mannen sin mer enn da! (Skikkelig sexy var han!)
I etterkant har vi funnet ut at skaden blir en forsikringssak og at egenandel står på 4.000,- Vi håper vinsjen virker som den skal for den dekkes ikke.
Logg:
Sildeberget til Håøya
Dato: 1. juni 2020
Klokkeslett avreise og ankomst:
Turområde: Sildeberget, ut Frierfjorden forbi Stathelle og gjennom Kalven. Langgangsfjorden til Håøya. Og tilbake.
Værprognose: Skyfri himmel, 3-5 m/s
Drivstoffnivå: Så godt som fullt
Motortimer: 2,5
Seiltimer: 2
Generelt om turen: Vår andre tur ga oss rom for å seile og et lite øyeblikk hadde vi en liten regatta som vi følte at vi vant. Det var nydelig vær med akkurat passe vind for en god start. Tillegging i naturhavn longside og tilbake ved bryggen gikk overraskende bra.
Tonic on water 