Båten vår er en salig blanding av hobby, mestring og samhold i familien. Og alt sammen gir oss en god følelse! Første tur ut gikk til Skjærhalden og vi gledet oss etter vårpuss, båtplassutfordringer og en lang vinter med mange restriksjoner.
Vi trener fremdeles på avreise og etter denne helgen lurer vi på om vi er kommet lenger i seiling enn i avreise. Sent som det ble bekymret vi oss for mangel på dagslys når vi kommer frem, men heldigvis var det lysere lenger enn vi fryktet. I gjestehavna i Skjærhalden fikk vi god hjelp til å legge til av to seilbåter vi klemte oss i mellom. Vi trives godt i Skjærhalden og siden vi kom så sent ble vi der begge netter. Seilerne ved siden av oss delte gledelig på sine erfaringer og begeistringer for både seiling og båt, og hjalp oss også med å få på plass forseilet som var tatt ned for vinteren.
Ungene løp i land etter is og lørdag leide vi sykler for en liten rundtur på Kirkeøy. Men Søndag ble et ekstra høydepunkt, da satte vi kursen mot åpent hav og heiste seilene.
Vi var selvfølgelig spente på om alt virket som det skulle og om vi husket hvordan vi gjorde dette. Før avreise fra Grimsøy marine (der vi var i vinteropplag) fikk vi utført riggsjekk hos MK Båt, så riggen var vi i alle fall trygg på. Seilekunnskapene så også ut til å være der så det tok ikke lang tid før vi var oppe i 6-7 knop! Vi vurderte å runde rundt Tisler men det ble litt for langt så vi snudde og seilet en kortere rute.
På vei inn bak Hvalerøyene prøvde vi oss på noe nytt – vi seilet med vinden rett i ryggen. Torstein hentet frem kunnskap opparbeidet på kurs og vi satte seilene i spri med platt lens og jib preventer. Da står de to seilene ut til hver sin side og storseilet festes med preventer for å forsikre oss om at ikke bommen kommer i full fart over til den andre siden! Det gikk sakte, men det var veldig koselig. Og så ga det oss et utgangspunkt for å forske videre på hva som er beste løsning for å seile med vind i ryggen. Nå er mannen i full gang med å planlegge når vi kan kjøpe oss en Gennaker og vi har fått tips om at det antagelig går fortere å krysse så lenge vi ikke har dette ekstra seilet.
Vi rundet av dagen med å legge oss på svai – mer om dette skal jeg innom senere, her er nemlig min verden snudd på hodet sammelignet med andre seilere!
Ser vi tilbake på denne helgen kjenner vi på både mestring og samhold i familien. Vi har byttet roller og engasjert oss i nye oppgaver under seilaset og jeg tror det har gått et lys opp for både den ene og den andre. Vi gleder oss allerede nå til neste tur!
Tonic on water 