Turen mellom Portør og Risør er ikke lang. Men vi skulle ha opp seilene. Og vi skulle seile tross en vind på 2 meter per sekund. Så når reisefølget plutselig måtte heise dreggen litt tidligere enn planlagt så raste de forbi oss og var i Risør omtrent før vi hadde heist seilene. Og der plasket vi rundt i Skagerakk i 2 knop. På grunn av bølger var det litt mer utfordrende å styre etter vinden og Torstein måtte stramme og justere og så var vi putselig ute av kurs… Litt stresset over å få båtplass i Risør var det litt vanskelig å akseptere at vi var på vei til Danmark. Så etter litt mye armer og bein dro vi seilene inn og startet motoren.
På vei inn i Risør kunne vi nyte utsikt til vakre hvite hus og masse båter i aktivitet. Reisefølget hadde sikret seg plass helt innerst i hjørnet i havnen og vi la oss på utsiden av flytebryggen utenpå en annen seilbåt. Erik i reisefølget mente vi kunne vente der til det ble ledig inne i havnen. Vi mente det var utrolig deilig bare å få knytt tauet fast i noe og var beredt på å bli der. Folkene i seilbåten innefor var veldig hyggelig og for å få slippe styret inne i havnen kunne vi jo leve med bølger og skvulp fra ferger og andre båter tenkte vi. Erik var ikke enig.
Folkene som hadde lagt seg utenpå reisefølget sin båt var også veldig hyggelige. Så hyggelige at de kunne flytte seg og gi sin plass til oss når anledningen bød seg et annet sted på bryggen. Og de heiet sammen med Erik for at vi skulle komme inn i havnen. Torstein ropte «kast loss» og da var det bare å gjøre det! Vi hadde ikke engang rundet bryggen før jeg innså at Torstein hadde full kontroll. Der stod jeg fremst på piggen med et tau i hånden og tårene kom trillende! Her var vi på vei inn i en av Norges mest trafikerte havner på denne tiden av året. Og vi skulle innerst i havnen til en hjørneplass innimellom der båt på båt lå utenpå hverandre. Torstein manøvrerte Tonic med den største trygghet og jeg bare stod der og gråt av lykke og lettelse over at dette klarer vi faktisk! Mitt største marerit for båtlivet var i ferd med å bli noe jeg ikke lenger trenger å grue meg til!
De glade sørlendinger i nabobåtene og Erik behøvde ikke å anstrenge seg nevneverdig. De tok i mot tau og dro oss på plass, men æren skal kaptein Torstein ha som med slik eleganse plasserte båten vår akkurat dit den skulle. Og i dagene som fulgte gruet jeg meg nesten ikke en eneste gang til vi skulle få båten ut igjen heller.
Glade sørlendinger, en vakker havn og det faktum at det ble et lite slektsstevne her gjorde at vi tar med oss gode minner fra Risør. Ferskt brød fra bakeriet hver morgen, middag hos onkel Bjørn i hans sommerhus sammen med mine foreldre og tantebarn, tur til flekken og badevann og litt interiørshopping gjorde følelsen av sommer ekstra bra.
I en tidligere havn møtte vi på en koselig mann fra Rogaland. De hadde kjørt båt fra Sandnes, besøkt Telemarkskanalen og nå var de havnet i en nydelig uthavn med oss. Han er den typen som spretter av båten for å ta i mot alle og deler gjerne av sin mangeårige erfaring på sjøen. Båten hans skinte i solen. Så da han en ettermiddag stod der og polerte spurte jeg han om noen tips. Det var to typer jobber man gjør på en båt, fikk jeg vite. Den hvor du rubber helt til bunnen og bygger opp, og den hvor du vedlikeholder over tid, frem til du må gjøre den grundige jobben om igjen. Jeg nevnte at vi syntes båten vår var fin, men at vi etterhvert som dagene gikk kunne se at det var på tide med litt polish. Da snudde han seg mot båten vår og sa: «den skinner jo ikke akkurat…». Den frasen ble med meg de neste dagene.
Vi begynte med å rubbe litt på en flekk. En nabodame i en annen båt ga meg en vidunder-svamp som også gjorde sitt. Og så ble jeg bitt av basillen. Men vi innså fort at dette ble en stor jobb! Så jeg ringte mamma og med pappa i bakgrunnen kunne de fortelle at dette var en jobb vi må gjøre med maskin og helst når vi ligger på land. Men vi fikk tatt litt godt i cockpit og bak på hekken. Båten skulle døpes og dermed måtte underlaget bak være klargjort for navnet. Og det var da en helt ordinær Barvaria fra 2001 ble en snakkis på brygga…
Logg:
Dato: 10. juli 2020
Klokkeslett avreise og ankomst: 08:30 og 12:00
Turområde: Valle i Telemark, via Kreppa og Kragerø til Nye Portør
Værprognose: Skyfri himmel, 3-5 m/s
Drivstoffnivå: Fortsatt så godt som fullt
Motortimer: …
Seiltimer: 0
Generelt om turen: Veldig koselig tur for motor, mye fint å se på.
Hvor fornøyd vi var med turen:
Tonic on water 