Sommerstorm og alt vi ville gjøre men ikke fikk gjort

Det er ikke så greit når en uvanlig storm blåser inn over landet allerede i vår første ferieuke på sjøen. Da blir man nødt til å forholde seg til den. Det er heller ikke så greit når du har 17 ting på lista du så gjerne skulle gjort før ferien, men alle oppgavene blir med deg ut til havs og på ferie. Klarer vi å gjøre disse tingene innimellom samtidig som vi bevarer feriefølelsen?

Skifte et slitent motorfeste, reparere ankevinsjen, sette på dørhasper, tilpasse ny overmadrass, skifte alle pærer til LED, sette på strikk-fester på kalesjen, løsne rattet, skifte stikkontakt, tette luker og smøre opp dømannsknappen på påhengsmotoren. Det er bare å innse det med en gang: har man båt er båten hobbyen og det er med stor fordel at vi syntes det er koselig med små prosjekter. Og at vi takler noen store prosjekter også. Alle vi prater med sier det; det er alltid noen ting som må fikses på båt. Men vi må vel også innrømme at vi blir mer og mer avslappet til disse tingene jo lenger inn i ferien vi kommer. En egen liste i appen trello.com gjør at vi holder oversikt og ikke glemmer dem i allefall…

Denne form for sommerferie handler også veldig mye om å leve med været. Været avgjør når vi skal reise, hva vi skal gjøre, hvor lenge vi skal bli og når vi ikke kommer videre. Vi sjekker appene windy.com og yr.no flittig og ofte flere ganger om dagen. Så styrer vi dagen og dagene etter siste værmelding.

Vi var i forkant av ferien ikke helt forberedt på storm. «Svært uvanlig» meldte alle media sommeren 2020. I alle kanaler ble vi advart mot å være på sjøen. Siden vi er å anse som nybegynnere forberedte vi oss tidlig og bestemte oss for å finne en brygge for anledningen (ikke ligge i uthavn). Valle er en flott marina i Telemark vi har besøkt tidligere med bil og som vi har fått anbefalt av flere. Vi satte oss med Havneguiden, en spiralinnbundet bok med oversikt over alle havner. Over et glass vin diskuterte vi alle potensielle bryggeplasser vi kunne måtte inn i og hvordan vi skulle manøvrere i forhold til vind. Vi kastet loss tidlig på morgenen mens ungene fremdeles sov. Denne sommeren er det meldt kaos i alle havner og du må være tidlig ute for å få plass. Vi var kansje litt vel tidlig ute… I Valle var det masse ledig plass og en veldig hyggelig havnesjef som tok i mot oss. Torstein bakket fint inn i en stor bås hvor vi kunne knyte oss long-side og hoppe blide og fornøyde i land på brygga. Til ungenes begeistring gikk nettopp denne brygga rett til isbaren! Det ble dermed ikke vanskelig å bli der noen dager mens stormen drev av gårde på utsiden.

Noe av det første vi så at vi ønsket oss til båten var nye fendere. De gamle var tydelig slitt og vi ønsket oss mørke blå fendere til båten. Vi leste oss opp på riktig størrelse og spurte om råd for hvor mange man bør ha. Fendere tar stor plass og det slo oss at mange kjøper nok litt små fendere. Og det å ha for få er tydeligvis et irritasjonsmoment for andre. Altså, kommer du med for få fendere og skal legge inntil en annen båt, så er det ikke sikkert den du legger inntil blir så fornøyd. Han sier det ikke, men når du har godt med fendere så får du ros! Vi kjøpte seks bra store fendere og i tillegg to kjempestore blåser. Blåser er vanskelig å plasserere på båten men elsket i bruk! Når vi nå skulle ligge i storm brukte vi begge blåsene våre, i tillegg til tre fendere, inn mot bryggen. Vi knøt oss fast med fire tau og la de tre andre fenderne ut på den andre siden. Det tok ikke lang tid før en ny og stor seilbåt kom inn i vår doble bås og det knirket langs båtsiden når de presset seg inn med bare centimenter mellomrom mellom båtene. Et meget hyggelig ektepar hilste og vi fikk ros for bra fendring. 

I Valle koste vi oss i flere dager. Her finner man dagligvare, restaurant, street food, isbar, interiørbutikk, solbrillebutikk og marina med godt utvalg. Det er godt med mange tilbud når været ikke er så bra. Hele stedet lyser av gjennomtenkte tilbud til de besøkende og alt er flott utført. Vi benyttet vaskemaskiner, toaletter og dusjanlegg som så nytt og rent ut. I Valle gikk vi turer og kjørte Titanic rundt for gøy.

Av skipper og kone i nabobåten lærte vi denne gang at vi må ta godt vare på teakbordet vårt. Det koster flesk og litt til å kjøpe et nytt. De kunne også fortelle at ungenes beste minner ble skapt i den lille båten de hadde da. At man ikke trenger stor båt for å være lykkelig! Så fikk vi spurt om metalldingsen som henger fra storseilet skal være sånn. Det skal den.

Samtidig ventet vi på reisefølge. Kusine Linn med mann Erik og barna Martinius og Hans leide seg båt i Tønsberg. De skulle komme over til oss en søndag. Men det var mens stormen raste. Så det ble mange is på oss før  vi endelig fikk være sammen.