Månad: juni 2020

Andre gang vi reiser nedover til båten fikk vi kjenne på hva avstanden til båten gjør med helgen. Vi fikk også erfare hva som kan gå skikkelig galt og hva seilkurs kan gjøre med selvtilliten!

Når man har en jobb som også inkluderer annenhver lørdag blir nettopp helgen ekstra verdifull og stengingen av ett løp i Vålerengatunnellen gjorde at vi ankom båten meget sent. Vi tilbrakte derfor første natten ved bryggen.

Lørdag morgen ønsket vi oss tidlig av gårde, og etter fylling av to store nye blåser (sånne fendere som ser ut som bøyer), gjorde vi oss klar til å kaste loss. Men når vi slo på sikringene før start kom det en voldsom lyd fra baugen! Før vi rakk å summe oss hadde en kortslutning i vinsjen til dreggen gjort at vinsjen startet. Siden den var festet med sikring rev vinsjen seg løs fra festene nede i brønnen og stoppet ikke å gå før den landet nede i bunnen av brønnen. Med voldsom kraft var nå festet og hengsel på luken revet av. Det så både kostbart og håpløst ut og vi holdt på å miste motet.

• 

• 

• 

Men etter å ha konkludert med at vi kan leve med én dregg fikk vi ristet det nok av oss til at vi klarte å komme oss av gårde. Også denne dagen bød på nydelig vær og ut Langsundfjorden heiste vi begge seilene og fikk god fart på båten! Med selvtilliten på topp fant vi veien til Paradisbukten på Håøya utenfor Helgeroa hvor vi har vært en gang før i annen båt. I nydelig vær var naturhavnen velfylt og vi takket gledelig ja til en ensom plass på utsiden hvor vi la til longside (festet langs siden og ikke med dregg). Med Torstein sine nye erfaringer fra seilkurs tok han over roret fra en litt overnervøs Cesilie, bakket rolig til riktig posisjon og la til longside. Det vil si, vi gjorde noen forsøk før vi knakk koden og fikk festet oss i boltene langs fjellveggen. Heldigvis var det rolige vindforhold slik at nybegynnere som oss kunne kløne litt uten dramatikk.

Her i Paradisbukta var det bare en liten rotur inn til sandstranden og vi kunne nyte et glass rødvin på dekk mens feststemte ungdommer kjørte musikk fra båten mens de passerte. Ungene inviterte til bading på sandstranden og vi kunne beundre to barn som var langt flinkere til å svømme enn vi kunne huske fra forrige sommer. Takk til skolen som driver svømmeopplæring!

Tilbake til marinaen dagen etter bakket Torstein inn i båsen vår som en helt og klarte det perfekt på første forsøk. Aldri har Cesilie beundret mannen sin mer enn da! (Skikkelig sexy var han!)

I etterkant har vi funnet ut at skaden blir en forsikringssak og at egenandel står på 4.000,- Vi håper vinsjen virker som den skal for den dekkes ikke.

Logg:

Dato: 1. juni 2020

Klokkeslett avreise og ankomst:

Turområde: Sildeberget, ut Frierfjorden forbi Stathelle og gjennom Kalven. Langgangsfjorden til Håøya. Og tilbake.

Værprognose: Skyfri himmel, 3-5 m/s

Drivstoffnivå: Så godt som fullt

Motortimer: 2,5

Seiltimer: 2

Generelt om turen: Vår andre tur ga oss rom for å seile og et lite øyeblikk hadde vi en liten regatta som vi følte at vi vant. Det var nydelig vær med akkurat passe vind for en god start. Tillegging i naturhavn longside og tilbake ved bryggen gikk overraskende bra.

Hvor fornøyd vi var med turen:

Allerede sommeren 2018 var vi så bestemt på at seilbåt skulle det bli et av de nærmeste årene. Jeg meldte meg derfor på et tredagers seilkurs for nybegynnere, i regi av Oslo Seilskole. Men datoene for kurset var litt flytende, og det skulle passe for alle kursdeltakerne pluss instruktør, så første året ble det avlyst på alle datoer som passet. Året etter hadde jeg for mye å forholde meg til jobb og fant heller ingen passende tid. Også i år begynte jeg å skyve på kursdatoene, men så fant vi Tonic og da var det plutselig enkelt å finne tid.

Første og tredje dag av seilkurset bestod av litt seilteori og mye praksis. Instruktøren hadde kun overoppsyn og gav oss oppgaver, seilingen måtte vi deltakere gjøre selv. Vi var fire stykker som tok kurset og rullerte på rollene som styrmann, navigatør og ansvarlig for seilene. Selv om jeg hadde lest meg til det meste av teorien på forhånd, var det veldig nyttig å få testet dette ut i praksis, med en erfaren som korrigerte der man hadde forstått teorien helt feil…

Men det var dag to, havnemanøvrering, som virkelig var gull verdt! Uken før første kursdag hadde vi hatt vår første tur med Tonic. Kun en liten rundttur fra den midlertidige båtplassen vår på Sildeberget. De faste fortøyningene var lagt opp for å bakke inn i båsen, og Cesilie, som den mest erfarne av oss fikk oppgaven… 45 minutter, et stort antall sirkler i havnen, ett knekt flag og en nesten knekt Cesilie senere kom vi oss endelig inn. På seilkurset lærte jeg hvorfor det egentlig aldri kunne gå bra å legge til på den måten med vindretningen vi hadde… Neste gang vi var ute med Tonic hadde jeg skryt så mye til Cesilie om hvordan vi burde gjøre det, at jeg fikk kapteinsrollen dumpet i fanget: Og det gikk helt fint på første forsøk. Vel verdt pengene sine!

En annen hendelse på havnemanøvreringsdelen av seilkurset bør nevnes: Tidlig i kurset så ble en av de andre kursdeltakerne satt til å kjøre rett mot en fortøyd båt. Dette var på Kongen Marina en solfylt dag i juni, så det var riiiimelig mange båter ute. Når vi nærmet oss den andre båten gav intruktøren ordre om å bakke – men ingenting skjedde! Det viste seg at motoren hadde røket og responderte ikke på gass, hverken fremover eller bakover. Jeg, og de fleste uerfarne, hadde nok kjørt rett inn i en båt den dagen, hvis vi ikke hadde klart å slippe dreggen. Men kursinstruktøren demonstrerte en fantastisk ro i en kritisk situasjon og brukte det lille siget vi hadde, sammen med vind skrått bakfra, til å styre unna, finne en ledig plass og plassere båten fint og trygt i en båsen. Imponerende! Og det to tingene jeg satt igjen med som viktigst etter kurset var rett os slett:Behold roen og planlegg etter vinden!

• 

• 

Vi ble på brygga den første helgen. Det vil si, vi kom oss ut en tur siste dagen. Men bare en liten tur bortenfor Breviksbrua og tilbake. Vi hadde nok med å flytte inn. Ikke SÅ mye man trenger i en liten seilbåt sier du? Så feil kan man ta.

Siden båtlivet ikke er helt nytt for oss hadde vi en viss peiling på hva vi trengte for å komme oss igjennom en helg. Noen essensielle ting hadde vi fra før, som flytevester. Vi hadde også samlet på noen ting fra en tidligere campingferie og litt arvet fra mor og far. Den første store investeringen i utstyr til båten ble sengetøy.

Vi søkte vi råd hos pappa og han hadde klare meninger om at godt sengetøy på båt er alfa omega. Tynne dundyner fra Jysk med sømmene i ruter ble kjøpt til alle fire. Til første tur fylte vi svigerfars henger med:

Å vaske seg inn i skap og kabiner tok mer tid enn vi forventet. Båten var pen ved overtakelse, men det er noe med å gjøre det til sitt eget. Mens vi jobbet med båten skrev vi liste over ting vi kom på at vi også ville trenge. Den ble lang:…

Det begynte med at Norge stengte ned og vi mistet tilgangen til mamma og pappa sin båt i Strømstad. I år hadde vi planlagt en lengre tur med Chivas, en Hollandsk stålbåt som ligger idyllisk til i Kebalviken i Strømstad.

Vi fant ut at i år måtte være en gylden anledning til å sikre oss en båtplass i samme havn. Og det fikk vi. På båt-sparekontoen stod det 50.000,- og vi var ganske sikre på at vi skulle klare å doble beløpet på den ene eller andre måten. Et eventuelt bomkjøp på rundt 100.000,- skulle vi klare å leve med så risikoen føltes liten. Kanskje var dette året vi skulle prøve? Været var nydelig, vi lengtet ut på sjøen!

På finn.no fant vi noen båter til litt over 100.000,- og vi ringte og booket visninger. Alle fire reiste spent ut forbi kongsgården på Bygdøy for å se den første seilbåten. Gutten som ønsket å selge den hadde bodd i båten gjennom studiene så den skulle ha en fin innvendig løsning. Gående utover bryggene i mai-sol og varme kjente vi på lengselen etter å være ved sjøen. Hjemme har vi utsikt til Glomma og det gir ikke helt den samme følelsen!

Vi konkluderte fort med at denne båten manglet noen essensielle ting som vi trenger for å kunne være på båten på en litt lenger ferie. Den hadde ikke kjølebrønn, ikke sprayhood eller kalesje. Og på denne måten begynte vi å bygge opp en liste med minimums-behov for vår båt.

Første båt manglet noen helt essensielle ting, den neste var vakker men manglet to soveplasser, den tredje var mørk og ikke så godt vedlikeholdt, den fjerde hadde mange små ting som måtte gjøres, mer enn vi var klare for å ta på oss. Godfølelsen manglet. Men for hver båt steg budsjettet litt og litt.

Fredag morgen kl 06:30, i Himmelspretten, la Oddvar ut sin Bavaria 34A Cruiser for salg. Cesilie skulle på jobb og 06:35 sendte hun melding om at denne båten ønsker vi å se med en gang! Oddvar hadde ikke rukket å rydde personlige eierandeler ut av båten enda og ga oss lov til å komme til Bamble i Telemark på tirsdag. En sms gikk til Oddvar lørdag for å sikre at ingen andre kom i mellomtiden og kuppet båten. Budsjettet vårt var nå oppe i 400.000,- I et båtmarked som i år helt klart var selgers marked hadde vi allerede snakket med banken og fått godkjent lån. Vi hadde nå funnet en sjelden seilbåt, en liten Bavaria med tre kabiner, som så flott ut på bildene og med en eier vi umiddelbart følte tiltro til. Forventningene var skyhøye!

Vi troppet opp med en båterfaren onkel og kusine som bor i nærområdet og fikk se en veldig fin båt. Oddvar hadde papirer og historikken i orden, han var åpen om det meste og litt skuffet ble vi da det viste seg at båten hadde grunnstøtt med en tidligere eier. Han hadde alle papirer på en ordentlig reparasjon, men vi var ikke forberedt og i utgangspunktet litt skeptisk. Så dermed trengte vi litt tenketid. Oddvar hadde på dette tidspunktet flere veldig interesserte i båten og samme kveld konkluderte vi med at dette var båten vi ville ha! Vi sikret oss en båt hvor ungene fikk hver sin kabin, en båt som ikke var for lang for at Cesilie skulle tørre å manøvrere den og stor nok til at Torstein hadde troen på at trefot-syken ikke skulle inntreffe alt for raskt.

Helgen etter reiste vi ned til Telemark igjen. Med bankkontoen full, hengeren til svigerfar full av utstyr og ungene full av forventinger. Under overtakelse kunne Oddvar fortelle at en av de andre interesserte var direkte irritert over ikke engang å få legge inn et bud! De hadde lett etter akkurat denne båten i over to år! Det gjorde at vi følte oss enda litt ekstra heldige.

• 

•